Romerbrevet 6:1-14

Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli desto større? På ingen måte! Vi som døde fra synden, hvordan kan vi fortsette å leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død? Vi ble altså begravd med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. For hvis vi er blitt forenet med Ham i likhet med Hans død, da skal vi også bli det med oppstandelsen. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med Ham, for vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør Han ikke mer. Døden hersker ikke lenger over Ham. For døden Han døde, den døde Han for synden én gang for alle, men livet Han lever, det lever Han for Gud. Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre. La derfor ikke synden ha herredømme i deres dødelige kropp, så dere skulle lyde den i dens lyster. Still heller ikke lemmene deres fram som våpen for urettferdigheten til tjeneste for synden, men still dere selv fram til tjeneste for Gud som de som av døde er blitt levende, og still lemmene deres fram som våpen for rettferdigheten, til tjeneste for Gud. Synden skal ikke herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.