Johannes’ åpenbaring 1:9-20

Jeg, Johannes, deres bror, som har del med dere i trengselen og riket og Jesu Kristi tålmodighet, var på den øya som kalles Patmos, for Guds Ords og Jesu Kristi vitnesbyrds skyld. På Herrens dag ble jeg grepet av Ånden, og bak meg hørte jeg en sterk røst, som av en basun. Den sa: «Jeg er Alfa og Omega, Den første og Den siste», og: «Det du ser, skriv det ned i en bok og send det til de sju menighetene i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamos, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.» Jeg snudde meg for å se røsten som talte til meg. Da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lysestaker av gull, og midt mellom de sju lysestakene så jeg Én som lignet Menneskesønnen, kledd i en fotsid kjortel og ombundet med et gullbelte om brystet. Hans hode og hår var hvitt som ull, så hvitt som snø, og Hans øyne var som flammende ild. Føttene Hans var som fint kobber, som om de var glødet i en smelteovn, og røsten Hans bruste som av mange vann. I sin høyre hånd hadde Han sju stjerner. Ut av Hans munn gikk et skarpt, tveegget sverd, og Hans åsyn var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene Hans. Men Han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er Den første og Den siste. Jeg er Han som lever og var død, og se, Jeg er levende i all evighet. Amen. Jeg har nøklene til dødsriket og til døden. Skriv det du har sett, både det som er og det som skal skje etter dette. Dette er hemmeligheten med de sju stjernene du så i Min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene du så, er de sju menighetene.