Jeg snudde meg for å se røsten som talte til meg. Da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lysestaker av gull, og midt mellom de sju lysestakene så jeg Én som lignet Menneskesønnen, kledd i en fotsid kjortel og ombundet med et gullbelte om brystet. Hans hode og hår var hvitt som ull, så hvitt som snø, og Hans øyne var som flammende ild. Føttene Hans var som fint kobber, som om de var glødet i en smelteovn, og røsten Hans bruste som av mange vann. I sin høyre hånd hadde Han sju stjerner. Ut av Hans munn gikk et skarpt, tveegget sverd, og Hans åsyn var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene Hans. Men Han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er Den første og Den siste. Jeg er Han som lever og var død, og se, Jeg er levende i all evighet. Amen. Jeg har nøklene til dødsriket og til døden.
Les Johannes’ åpenbaring 1
Del
Sammenlign alle versjoner: Johannes’ åpenbaring 1:12-18
Lagre vers, les offline, se undervisningsklipp og mer!
YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring
Hjem
Bibel
Leseplaner
Videoer