Salmenes bok 139:3-16

Min sti og mitt leie blir gransket av Deg, Du kjenner nøye alle mine veier. Ikke et ord er på min tunge, se, Herre, uten at Du kjenner det helt og fullt allerede. Bakfra og forfra omgir Du meg, og Du har lagt Din hånd på meg. Å forstå dette er for underfullt for meg, det er for høyt, jeg kan ikke fatte det. Hvor kan jeg gå bort fra Din Ånd? Eller hvor kan jeg flykte fra Ditt ansikt? For jeg opp til Himmelen, er Du der. Redde jeg leie i dødsriket, se, da er Du der. Spenner jeg morgenrødens vinger, setter jeg bo ved havets ytterste grense, selv der skal Din hånd lede meg, og Din høyre hånd holde meg fast. Om jeg skulle si: «Sannelig, mørket skal falle over meg», så skal likevel natten være lys rundt meg. Sannelig, selv mørket er ikke mørkt for Deg, men natten lyser som dagen. Mørke eller lys gjør ingen forskjell. For det er Du som hadde mine nyrer i eie. Du vevde meg sammen i min mors liv. Jeg vil prise Deg, for ved fryktinngytende gjerninger er jeg blitt et underverk. Underfulle er Dine gjerninger, og min sjel vet det så vel. Mine bein var ikke gjemt for Deg da jeg ble dannet i det skjulte og kunstferdig knyttet sammen i mors liv. Som foster så Dine øyne meg. Og i Din Bok var de alle skrevet ned, de dager som var fastlagt for meg før en eneste av dem var kommet.

Gratis leseplaner og andakter relatert til Salmenes bok 139:3-16