Filipperbrevet 4:1-13

Filipperbrevet 4:1-13 BGO

Derfor, mine kjære og mine søsken som jeg lengter etter, min glede og min krone, stå fast i Herren, dere elskede. Jeg formaner Evodia, og jeg formaner Syntyke til å ha det samme sinnelag i Herren. Og jeg ber også deg inderlig, du trofaste medarbeider, om å hjelpe disse kvinnene som kjempet sammen med meg i arbeidet for evangeliet, sammen med Klemens og de andre av mine medarbeidere som har sine navn i Livets Bok. Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La deres vennlige sinnelag bli kjent for alle mennesker! Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takksigelse. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. For øvrig, søsken, det som er sant, det som er ære verdt, det som er rettferdig, det som er rent, det som er verd å elske, de ting som det tales vel om, om det er et ærbart liv, og om det er noe som er verd å bli rost, så legg dere alt dette på sinne! Alt det dere lærte og tok imot og hørte og så hos meg, det skal dere gjøre. Og fredens Gud skal være med dere. Jeg gledet meg stort i Herren over at deres omsorg for meg nå endelig har blomstret opp igjen. Selv om dere også viste omsorg før, hadde dere ikke anledning til å gjøre noe. Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være fornøyd under de forskjellige forhold jeg har vært i. Jeg vet hva det er å ha det trangt, og jeg vet hva det er å ha overflod. Overalt og i alle ting har jeg lært både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide nød. Jeg makter alt i Kristus, Han som styrker meg.