Markus’ evangelium 9:14-29

Da Han kom til disiplene, så Han en stor folkemengde rundt dem og noen skriftlærde som diskuterte med dem. Med det samme de så Ham, ble hele folket svært forundret, og de løp mot Ham og hilste Ham. Han spurte de skriftlærde: «Hva er det dere diskuterer med dem?» Da svarte en i flokken og sa: «Mester, jeg tok med min sønn til Deg. Han har en stum ånd. Hvor som helst den griper tak i ham, kaster den ham ned. Han fråder om munnen, skjærer tenner og blir helt stiv. Derfor spurte jeg disiplene dine om de kunne drive den ut, men de klarte det ikke.» Han svarte ham og sa: «Du vantro slekt, hvor lenge skal Jeg være hos dere? Hvor lenge skal Jeg bære over med dere? Før ham til Meg!» Da førte de gutten til Ham. Da ånden så Ham, rev den straks i ham. Han falt til jorden og veltet seg, og fråden sto om munnen på ham. Så spurte Jesus hans far: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra barndommen. Og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men hvis Du makter å gjøre noe, så ha barmhjertighet med oss og hjelp oss!» Jesus svarte ham: «Hvis du kan tro; alt er mulig for den som tror.» Barnets far satte straks i å rope, og sa med tårer: «Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!» Da Jesus så at folket kom løpende og samlet seg, refset Han den urene ånden og sa til den: «Døve og stumme ånd, Jeg befaler deg: Far ut av ham og far ikke mer inn i ham!» Da skrek ånden og rev kraftig i ham og for ut av ham. Og han ble som død, så mange sa: «Han er død.» Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg. Da Han var kommet inn i huset og de var alene, kom disiplene Hans og spurte Ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» Han svarte dem: «Dette slaget kan bare drives ut ved bønn og faste.»