Markus’ evangelium 6:45-50

Med det samme beordret Han sine disipler til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden, til Betsaida, mens Han sendte folkemengden av sted. Da Han hadde tatt avskjed med dem, gikk Han opp i fjellet for å be. Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Han var alene på land. Han så at de strevde med å ro, for de hadde motvind. Omkring den fjerde nattevakt kom Han til dem, gående på sjøen, og skulle til å gå forbi dem. Da de så Ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek opp, for alle så Ham og ble skrekkslagne. Men Han talte straks med dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er Jeg. Vær ikke redde!»