Han gikk inn i synagogen igjen. Der var det en mann med en vissen hånd.
De fulgte nøye med Jesus for å se om Han ville helbrede ham på sabbaten, så de kunne anklage Ham.
Han sa til mannen med den visne hånden: «Kom fram!»
Så sa Han til dem: «Er det tillatt å gjøre godt eller å gjøre ondt på sabbaten, å frelse et liveller å slå i hjel?» Men de tidde.
Han så på dem med harme, sorgfull over deres harde hjerter, og sa til mannen: «Rekk ut hånden din!» Han rakte den ut, og hånden hans ble legt og ble like frisk som den andre.
Da gikk fariseerne straks bort, og sammen med herodianerne begynte de å legge planer mot Ham for å ta livet av Ham.
Men Jesus trakk seg tilbake til sjøen sammen med sine disipler. En stor folkemengde fra Galilea fulgte med Ham, også fra Judea,
Jerusalem, Idumea og fra den andre siden av Jordan, og det kom en mengde folk fra traktene omkring Tyros og Sidon. De kom til Ham fordi de hørte om alt det Han gjorde.
Han sa til sine disipler at en liten båt skulle holdes klar for Ham på grunn av folkemengden, for at de ikke skulle trenge seg inn på Ham.
For Han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg på for å røre ved Ham.
Hver gang de urene åndene så Ham, falt de ned for Ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
Men Han refset dem strengt for at de ikke skulle gjøre Ham kjent.
Han gikk opp på fjellet og kalte til seg dem Han selv ville, og de kom til Ham.
Han pekte seg ut tolv, for at de skulle være sammen med Ham, og for at Han kunne sende dem ut for å forkynne
og ha fullmakt til å helbrede sykdommer og drive ut demoner:
Simon, som Han ga navnet Peter,
Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, bror til Jakob, ga han navnet Boanerges, det vil si «tordensønner»,
Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus, Simon Kananeus
og Judas Iskariot, som også forrådte Ham. Og de gikk inn i et hus.
Folkemengden kom da sammen igjen, så de ikke engang fikk spise brødet sitt.
Da Hans nærmeste hørte om dette, gikk de ut for å få tak i Ham, for de sa: «Han er fra forstanden.»