Markus’ evangelium 2:1-17

Etter noen dager kom Han på ny inn i Kapernaum, og det ble kjent at Han var hjemme. Snart var det så mange som samlet seg, at det ikke var plass til å ta imot alle, ikke engang ved døren. Og Han talte Ordet til dem. Da kom det noen til Ham med en lam mann som ble båret av fire menn. Siden de ikke kunne komme i nærheten av Ham på grunn av folkemengden, tok de av taket der Han var. Da de hadde fått lagd et hull, firte de ned sengen den lamme lå på. Da Jesus så deres tro, sa Han til den lamme: «Sønn, dine synder er deg tilgitt!» Noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte: «Hvorfor taler denne Mannen gudsbespottelser på denne måten? Hvem har makt til å tilgi synder uten Én: Gud?» Da Jesus med det samme forsto i sin ånd at de tenkte slik med seg selv, sa Han straks til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettest – å si til den lamme: ‘Dine synder er deg tilgitt’, eller å si: ‘Stå opp, ta sengen din og gå?’ Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder» – nå taler Han til den lamme – «Jeg sier deg: Stå opp, ta sengen din og gå til ditt hus!» Han sto opp med én gang, tok sengen og gikk ut rett foran dem alle, så de ble forundret og æret Gud og sa: «Aldri har vi sett noe slikt som dette!» Deretter gikk Han igjen ned til sjøen. Hele folkemengden kom til Ham, og Han underviste dem. Mens Han gikk der, så Han Levi, sønn av Alfeus, sitte i tollboden. Han sier til ham: «Følg Meg!» Da reiste han seg opp og fulgte Ham. Det skjedde mens Han satt til bords i Levis hus, at mange tollere og syndere også satt sammen med Jesus og disiplene Hans. De var mange, og de fulgte Ham. Da de skriftlærde og fariseerne så Ham spise sammen med tollere og syndere, sa de til disiplene: «Hvordan kan det ha seg at Han spiser og drikker sammen med tollere og syndere?» Jesus hørte det, og Han sier til dem: «De som er friske, trenger ikke lege, men de som er syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»

Gratis leseplaner og andakter relatert til Markus’ evangelium 2:1-17