Markus’ evangelium 14:1-11

To dager etter var det påske og de usyrede brøds høytid. Og øversteprestene og de skriftlærde søkte etter å få grepet Ham med list og drepe Ham. Men de sa: «Ikke under høytiden, så det ikke skal bli opprør blant folket.» Da Han var i Betania, mens Han satt til bords i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, svært kostbar nardussalve. Hun knuste krukken og helte salven over hodet Hans. Men det var noen der som ble forarget og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne velduftende oljen sløst bort? Den kunne vært solgt for mer enn 300 denarer og gitt til de fattige.» De refset henne strengt. Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot Meg. De fattige har dere jo alltid hos dere, og dere kan gjøre godt mot dem når dere vil. Men Meg har dere ikke alltid. Hun har gjort det hun kunne. Hun kom på forhånd for å salve Min kropp til gravferden. Sannelig sier Jeg dere: Hvor som helst i hele verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det denne kvinnen har gjort, bli fortalt til minne om henne.» Judas Iskariot, en av de tolv, gikk så til øversteprestene for å forråde Ham til dem. Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han så etter en passende anledning til å forråde Ham.