Matteus’ evangelium 8:18-34

Da Jesus så mye folk omkring seg, befalte Han at de skulle dra over til den andre siden. En skriftlærd kom og sa til Ham: «Mester, jeg vil følge Deg overalt hvor Du går.» Jesus svarte: «Revene har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted der Han kan hvile hodet sitt.» En annen av disiplene Hans sa da til Ham: «Herre, la meg først gå bort og begrave min far.» Men Jesus svarte: «Følg Meg, og la de døde begrave sine døde.» Han gikk om bord i båten, og disiplene fulgte Ham. Se, det blåste opp til en kraftig storm på sjøen, slik at bølgene skyllet over båten. Men Han lå og sov. Da kom disiplene og vekket Ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» Da sto Han opp og truet vinden og sjøen, og det ble en mektig stillhet. Da undret mennene seg og sa: «Hva slags Mann er dette, siden til og med vinden og sjøen lyder Ham?» Da Han hadde kommet til den andre siden, til Gergesenerlandet, ble Han møtt av to demonbesatte menn. De kom ut fra gravene og var svært voldsomme, så ingen kunne gå forbi den veien. Se, de ropte og sa: «Hva har vi med Deg å gjøre Jesus, Du Guds Sønn? Er Du kommet hit for å pine oss før tiden?» Et langt stykke fra dem var det en stor flokk griser som beitet. Demonene bønnfalt Ham og sa: «Hvis Du driver oss ut, så la oss fare inn i griseflokken.» «Far av sted!», sa Jesus. Da de var kommet ut, for de inn i griseflokken. Og se, hele griseflokken sprang i stor fart nedover et bratt stup og ut i sjøen. Og de omkom i vannet. Da flyktet de som hadde passet dem. De gikk inn i byen og fortalte alt, også det som var skjedd med de demonbesatte. Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus. Da de så Ham, ba de Ham om å dra bort fra områdene deres.