Matteus’ evangelium 26:55-75

I samme stund sa Jesus til folkemengden: «Er dere kommet ut som mot en røver, med sverd og stokker for å fange Meg? Jeg satt daglig sammen med dere og underviste i tempelet, men dere grep Meg ikke. Men alt dette skjedde for at profetenes Skrifter skulle bli oppfylt.» Da forlot alle disiplene Ham og flyktet. De som hadde grepet Jesus, førte Ham bort til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet. Peter fulgte Ham på avstand til øversteprestens gårdsplass. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende. Øversteprestene, de eldste og hele rådet søkte nå etter et falskt vitnesbyrd mot Jesus, for å kunne ta livet av Ham. Men de fant ikke noe. Selv om mange falske vitner sto fram, fant de ikke noe. Til slutt kom to falske vitner, og de sa: «Denne Mannen har sagt: Jeg kan ødelegge Guds tempel og bygge det opp på tre dager.» Og øverstepresten reiste seg og spurte Ham: «Svarer Du ikke? Hva er det disse mennene vitner imot Deg?» Men Jesus tidde. Øverstepresten sa til Ham: «Jeg tar Deg i ed ved Den levende Gud for at Du skal si oss om Du er Kristus, Guds Sønn!» Jesus svarte ham: «Det er som du sa. Men Jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.» Da flerret øverstepresten sine klær og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Se, nå har dere hørt Hans gudsbespottelse! Hva mener dere?» De svarte: «Han fortjener døden.» Da spyttet de Ham i ansiktet og slo Ham med knyttneven, og andre slo Ham med håndflaten. De sa: «Profeter for oss, Kristus! Hvem er det som slår Deg?» Peter satt nå utenfor på gårdsplassen, da en tjenestepike kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus fra Galilea.» Men han nektet foran dem alle og svarte: «Jeg vet ikke hva du snakker om.» Da han hadde gått ut til porten, var det en annen pike som så ham, og sa til dem som var der: «Han var også sammen med Jesus fra Nasaret.» Igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke Det Mennesket!» Litt senere kom de som sto der, bort til Peter og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.» Da begynte han å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke Det Mennesket!» Straks gol en hane. Da husket Peter Jesu ord til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.