Matteus’ evangelium 26:17-29

På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil Du vi skal gjøre i stand for Deg til å ete påskemåltidet?» Han svarte: «Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene Mine.’» Så gjorde disiplene som Jesus hadde bedt dem, og de gjorde ferdig påskemåltidet. Da det var blitt kveld, satte Han seg til bords med de tolv. Mens de spiste, sa Han: «Sannelig sier Jeg dere: En av dere skal forråde Meg.» Da ble de svært bedrøvet, og hver og en av dem begynte å si til Ham: «Herre, det er vel ikke meg?» Han svarte: «Han som dyppet hånden sin i fatet med Meg, skal forråde Meg. Menneskesønnen går bort slik det er skrevet om Ham, men ve det menneske som forråder Menneskesønnen! Det ville ha vært godt for det mennesket om han ikke hadde vært født.» Judas, han som forrådte Ham, sa da: «Rabbi, det er vel ikke meg?» Han svarte ham: «Du har sagt det.» Mens de holdt måltid, tok Jesus brødet, velsignet og brøt det, ga det til disiplene og sa: «Ta, et! Dette er Mitt legeme.» Så tok Han begeret, takket og ga dem og sa: «Drikk alle av den! Dette er Mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. Jeg sier dere, fra nå av og til den dag Jeg drikker den ny med dere i Min Fars rike, skal Jeg ikke drikke av denne vintreets frukt.»