Matteus’ evangelium 26:14-25

En av de tolv, han som ble kalt Judas Iskariot, gikk da til øversteprestene og sa: «Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir Ham til dere?» Og de telte opp 30 sølvpenger til ham. Fra den tid så han etter en anledning til å forråde Ham. På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil Du vi skal gjøre i stand for Deg til å ete påskemåltidet?» Han svarte: «Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene Mine.’» Så gjorde disiplene som Jesus hadde bedt dem, og de gjorde ferdig påskemåltidet. Da det var blitt kveld, satte Han seg til bords med de tolv. Mens de spiste, sa Han: «Sannelig sier Jeg dere: En av dere skal forråde Meg.» Da ble de svært bedrøvet, og hver og en av dem begynte å si til Ham: «Herre, det er vel ikke meg?» Han svarte: «Han som dyppet hånden sin i fatet med Meg, skal forråde Meg. Menneskesønnen går bort slik det er skrevet om Ham, men ve det menneske som forråder Menneskesønnen! Det ville ha vært godt for det mennesket om han ikke hadde vært født.» Judas, han som forrådte Ham, sa da: «Rabbi, det er vel ikke meg?» Han svarte ham: «Du har sagt det.»