Matteus’ evangelium 22:1-22

Igjen talte Jesus til dem i lignelser, og sa: «Himlenes rike kan sammenlignes med en konge som lagde i stand bryllup for sin sønn. Han sendte ut tjenerne sine for å kalle på dem som var invitert til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han ut andre tjenere og sa: ‘Si til de inviterte: Se, jeg har gjort i stand festmåltidet mitt. Oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet! Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin egen åker, en annen til sin forretning. Og de andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem. Da kongen hørte dette, ble han sint. Han sendte ut hærene sine, utslettet morderne og satte ild på byen deres. Så sa han til tjenerne sine: Bryllupet er vel gjort i stand, men de som var invitert, var ikke verdige. Gå derfor ut på hovedveiene og innby så mange dere finner til bryllupet! Da gikk tjenerne ut på hovedveiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Og bryllupssalen ble fylt med gjester. Men da kongen kom inn for å se til gjestene, så han en mann der som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han sa til ham: ‘Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind armene og føttene hans, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke! Der skal det være gråt og tenners gnissel.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.» Da gikk fariseerne bort og la planer om hvordan de kunne få fanget Ham i Hans ord. De sendte disiplene sine til Ham, sammen med herodianerne, og sa: «Mester, vi vet at Du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr Deg heller ikke om folks mening, for Du ser ikke på menneskenes ytre. Si oss derfor hva Du mener: Er det rett å betale skatt til keiseren eller ikke?» Men Jesus kjente deres ondskap og sa: «Hvorfor setter dere Meg på prøve, dere hyklere? Vis Meg mynten som skatten betales med!» Så kom de til Ham med en denar. Han sa til dem: «Hvem er dette bilde av, og hvem er det innskriften tilhører?» De svarte: «Keiseren.» Og Han sier til dem: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» Da de hadde hørt disse ord, undret de seg, og forlot Ham og gikk av sted.