Matteus’ evangelium 14:22-32

Straks fikk Jesus disiplene sine til å gå i båten og dra foran Ham til den andre siden, mens Han sendte folkeskarene av sted. Og da Han hadde sendt dem av sted, gikk Han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var Han alene der. Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen. Da disiplene så Ham komme gående på sjøen, ble de forskrekket og skrek av redsel: «Det er et spøkelse!» Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er Meg. Ikke vær redde!» Peter svarte Ham: «Herre, hvis det er Deg, så be meg komme til Deg på vannet.» Han sa: «Kom!» Da Peter var kommet ut av båten, gikk han bortover vannet for å komme til Jesus. Men da han så at vinden var så kraftig, ble han redd og begynte å synke, og ropte: «Herre, frels meg!» Straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og sa til ham: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?» Da de kom opp i båten, stilnet vinden.

Gratis leseplaner og andakter relatert til Matteus’ evangelium 14:22-32