Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.
Store menneskeskarer samlet seg om Ham, så Han gikk om bord i en båt og satte seg. Og alt folket sto på stranden.
Så talte Han mye til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
Da han sådde, falt noe såkorn ved veikanten, og fuglene kom og åt det opp.
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke fikk mye jord. Det spirte snart opp siden det ikke hadde dyp jord.
Men da solen sto opp, ble det avsvidd, og siden det ikke hadde røtter, visnet det bort.
Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
Men noe annet falt i god jord og ga frukt: noe 100 ganger det som ble sådd, noe 60 og noe 30.
Den som har ører å høre med, han må høre!»
Disiplene kom og sa til Ham: «Hvorfor taler Du til dem i lignelser?»
Han svarte dem: «Dere er det gitt å kjenne Himlenes rikes hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.
For den som har, han skal få mer, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, han skal bli fratatt selv det han har.
Derfor taler Jeg til dem i lignelser. For selv om de ser, ser de likevel ikke, og selv om de hører, hører de ikke og forstår ikke.
På dem blir Jesajas profeti oppfylt, som sier: Når dere hører, skal dere høre, men ikke forstå, og når dere ser, skal dere se, men ikke skjelne .
For hjertet til dette folket er blitt sløvt. Deres ører har vanskelig for å høre, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skulle se med sine øyne og høre med sine ører, så de ikke skulle forstå med hjertet og vende om, så Jeg kunne få lege dem.
Men salige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører.
For sannelig sier Jeg dere: Mange profeter og rettferdige har ønsket å se det dere ser, men fikk ikke se, og har ønsket å høre det dere hører, men fikk ikke høre.
Bibelappen
Bibelappen for barn
