Da Jesus vendte tilbake, ønsket folkemengden Ham velkommen, for alle var der og ventet på Ham.
Se, det kom en mann som het Jairus, som var forstander for synagogen. Han falt ned for Jesu føtter og ba Ham om å komme til sitt hus,
for han hadde en eneste datter på omkring 12 år, og hun lå for døden. Mens Han gikk, trengte folkemengden seg inn på Ham.
En kvinne som hadde hatt blødninger i 12 år, og som hadde brukt alt hun hadde til livets opphold på leger og ikke kunne bli legt av noen,
kom nå bakfra og rørte ved kanten av kappen Hans. Straks stanset blødningen hennes.
Jesus sa: «Hvem var det som rørte Meg?» Da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: «Mester, folkemengden trenger på og presser Deg, og Du sier: Hvem var det som rørte ved Meg?»
Men Jesus sa: «Noen var det som rørte ved Meg, for Jeg merket at det gikk kraft ut fra Meg.»
Da kvinnen innså at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned foran Ham. Hun forklarte for Ham foran hele folket grunnen til at hun hadde rørt ved Ham, og hvordan hun ble helbredet med det samme.
Og Han sa til henne: «Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg. Gå bort i fred!»
Mens Han fremdeles talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa til ham: «Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer!»
Men da Jesus hørte det, svarte Han og sa til ham: «Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst.»
Da Han kom inn i huset, lot Han ingen gå inn, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, og pikens far og mor.
Alle gråt og sørget over henne, men Han sa: «Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.»
Men de bare lo av Ham, for de visste at hun var død.
Han sendte alle utenfor, tok piken ved hånden og ropte på henne: «Lille pike, stå opp!»
Da vendte hennes ånd tilbake, og hun sto opp med det samme. Han ba dem gi henne noe å spise.
Foreldrene hennes var forundret, men Han forbød dem å si til noen hva som hadde skjedd.