Lukas’ evangelium 5:1-16

Lukas’ evangelium 5:1-16 BGO

Det følgende hendte en gang folkemengden presset seg rundt Ham for å høre Guds Ord. Jesus sto ved Gennesaretsjøen. Da så Han to båter som lå ved strandkanten. Fiskerne hadde forlatt dem og holdt på å skylle garnene sine. Han gikk ut i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham om å legge litt ut fra land. Han satte seg og underviste folkemengden fra båten. Da Han var ferdig med å tale, sa Han til Simon: «Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst!» Simon svarte Ham: «Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men likevel, på Ditt ord vil jeg kaste ut garnet.» Da de hadde gjort dette, fikk de så mye fisk at garnet deres holdt på å revne. Så vinket de til lagskameratene sine i den andre båten for at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke. Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre!» For både han og alle de som var med ham, ble grepet av frykt på grunn av fiskefangsten de hadde fått. Det ble også Jakob og Johannes, Sebedeussønnene, som var på samme lag som Simon. Jesus sa til Simon: «Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.» Da de hadde dratt båtene på land, forlot de alt og fulgte Ham. Det skjedde mens Han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet. Da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, ba Ham inntrengende: «Herre, hvis Du vil, har Du kraft til å gjøre meg ren.» Så rakte Han ut hånden, rørte ved ham og sa: «Jeg vil, bli renset!» Med det samme forlot spedalskheten ham. Jesus påla ham at han ikke skulle fortelle det til noen: «Men gå og vis deg for presten, og bær fram et offer for din renselse, som et vitnesbyrd for dem, slik Moses har befalt.» Ryktet om Ham bredte seg enda mer. Store folkemengder kom sammen for å høre, og for at Han skulle helbrede alle sykdommene deres. Men Han trakk seg tilbake til ørkenområdene og ba.