Lukas’ evangelium 4:14-30

I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om Ham nådde ut over hele landet der omkring. Han underviste i synagogene deres, og ble æret av alle. Så kom Han til Nasaret, hvor Han hadde vokst opp. Som Han pleide, gikk Han i synagogen på sabbatsdagen, og Han sto fram for å lese. De ga Ham profeten Jesajas bok. Da Han hadde åpnet boken, fant Han stedet hvor det var skrevet: Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet, for å rope ut et nådens år fra Herren. Så lukket Han boken, ga den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Alle som var i synagogen, rettet øynene sine mot Ham. Han begynte da å tale til dem: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for ørene deres.» Alle vitnet om Ham, og de undret seg over de nådens ord som kom fra Hans munn. Og de spurte: «Er ikke Han Josefs sønn?» Han svarte dem: «Dere vil sikkert sitere dette ordtaket for Meg: ‘Lege, leg deg selv!’ Det vi har hørt er blitt gjort i Kapernaum, gjør det også her på Ditt eget hjemsted!» Så sa Han: «Sannelig sier Jeg dere: Ingen profet blir anerkjent på sitt eget hjemsted. I sannhet sier Jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias dager, da himmelen var stengt i tre år og seks måneder og det kom en stor hungersnød over hele landet. Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, bare til Sarepta i Sidonlandet, til en kvinne som var enke. Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, og ingen av dem ble renset, bortsett fra syreren Na’aman.» Alle som var i synagogen, ble rasende da de hørte dette. De reiste seg og drev Ham ut av byen og førte Ham til skrenten av den høyden som byen deres var bygd på, så de kunne kaste Ham utfor stupet. Men Han gikk midt imellom dem og dro bort.