Da de førte Ham bort, stanset de Simon fra Kyréne, en mann som kom ute fra marken. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus.
En stor folkemengde fulgte Ham, og det gjorde også noen kvinner som sørget og klaget over Ham.
Men Jesus snudde seg til dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over Meg, men gråt over dere selv og over deres barn!
For se, dager skal komme da dere skal si: ‘Salige er de ufruktbare, de morsliv som aldri har født, og de bryster som aldri har gitt die!’
Da skal de begynne å si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Dekk oss!’
For dersom de gjør slik med det grønne tre, hva vil da skje med det tørre?»
Det var også to andre, to forbrytere, som ble ført ut sammen med Jesus for å henrettes.
Da de var kommet til det stedet som kalles Golgata, korsfestet de Ham der. Forbryterne ble også korsfestet, den ene på Hans høyre side og den andre på Hans venstre side.
Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» De delte klærne Hans mellom seg og kastet lodd om dem.
Folket sto og så på. Men også rådsherrene som var sammen med dem, spottet og sa: «Han har frelst andre. La Ham nå frelse seg selv hvis Han er Kristus, Guds Utvalgte.»
Også soldatene spottet Ham og kom og tilbød Ham sur vin
og sa: «Hvis Du er jødenes Konge, så frels Deg selv.»
Over Ham var det også lagd en innskrift med greske, latinske og hebraiske bokstaver:
DETTE ER JøDENES KONGE
En av forbryterne som hang der, spottet Jesus og sa: «Hvis Du er Kristus, så frels Deg selv og oss.»
Men den andre tok til motmæle, irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke engang Gud, når du ser at du er under den samme dom?
Vi er det med rette, for vi får den lønn vi fortjener for våre handlinger. Men Denne har ikke gjort noe galt.»
Så sa han til Jesus: «Herre, husk på meg når Du kommer i Ditt rike!»
Jesus svarte ham: «Sannelig sier Jeg deg: I dag skal du være med Meg i Paradis.»
Det var omkring den sjette time, da ble det mørke over hele jorden til den niende time.
Solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet på midten.
Etter at Jesus hadde ropt ut med høy stemme, sa Han: «Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd.» Da Han hadde sagt dette, utåndet Han.
Da offiseren så det som hadde hendt, æret han Gud og sa: «Sannelig, Dette Mennesket var rettferdig!»
Hele folkemengden som kom for å se dette synet, slo seg for brystet da de så det som hadde hendt, og vendte tilbake.
Men alle Hans bekjente og kvinnene som fulgte Ham fra Galilea, sto på avstand og så alt dette.
Og se, det var en mann som het Josef. Han satt i Rådet og var en god og rettferdig mann.
Han hadde ikke gitt sitt samtykke til det de hadde bestemt og det de hadde gjort. Han var fra Arimatea, en av jødenes byer, og han ventet også selv på Guds rike.
Denne mannen gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp.
Så tok han den ned, svøpte den i linklær og la den i en grav som var hogd ut i fjellet, der det aldri hadde ligget noen før.
Den dagen var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg.
Kvinnene som var kommet sammen med Ham fra Galilea, fulgte etter, og de la merke til graven og hvordan Hans kropp ble lagt der.
Så vendte de tilbake og gjorde i stand krydder og velduftende oljer. De hvilte på sabbaten slik budet sier.
Bible App
Bible App for Kids
