Lukas’ evangelium 19:28-41

Da Han hadde sagt dette, gikk Han videre oppover mot Jerusalem. Da Han nærmet seg Betfage og Betania, ved fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av sted og sa: «Gå inn i landsbyen rett foran dere! Når dere kommer inn der, skal dere finne en eselfole som står bundet og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og lei den hit! Hvis noen spør dere hvorfor dere løser den, skal dere svare ham på denne måten: ‘Fordi Herren har bruk for den.’» De som ble utsendt, gikk da av sted og fant det akkurat slik Han hadde sagt dem. Men da de løste eselfolen, sa eierne til dem: «Hvorfor løser dere eselfolen?» De svarte: «Herren har bruk for den.» Så leide de den til Jesus. De la klærne sine på eselfolen, og de hjalp Jesus opp på den. Mens Han red framover, var det mange som bredte klærne sine ut på veien. Da Han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, satte hele disippelskaren i å fryde seg og prise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett, og de sa: «Velsignet være Kongen som kommer i Herrens navn! Fred i Himmelen og ære i det høyeste!» Noen av fariseerne ropte til Ham fra folkemengden: «Mester, tal disiplene Dine til rette!» Men Han svarte dem: «Jeg sier dere at om disse skulle tie, så skal steinene rope.» Da Han nærmet seg og fikk se byen, gråt Han over den.

Gratis leseplaner og andakter relatert til Lukas’ evangelium 19:28-41