Lukas’ evangelium 1:26-55

Lukas’ evangelium 1:26-55 BGO

Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var forlovet med en mann som het Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria. Etter at engelen var kommet inn, sa han til henne: «Fryd deg, du som har fått så stor en nåde, Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner!» Men da hun så ham, ble hun skremt over hans ord, og hun tenkte etter hva slags hilsen dette var. Da sa engelen til henne: «Frykt ikke, Maria, du har funnet nåde hos Gud. Og se, du skal bli med barn og føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus. Han skal være stor, og Han skal kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi Ham Hans far Davids trone. Han skal herske over Jakobs hus for evig, og Hans rike skal være uten ende.» Da sa Maria til engelen: «Hvordan kan dette gå til, da jeg ikke har levd med noen mann?» Engelen svarte henne: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og kraften fra Den Høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også Det Hellige som blir født av deg, kalles Guds Sønn. Se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå i den sjette måned. For ingenting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne! La det skje meg etter ditt ord.» Og engelen forlot henne. I de dager dro Maria av sted i hast opp til høylandet, til en by i Juda, og hun kom inn i huset til Sakarja og hilste på Elisabet. Da Elisabet hørte hilsenen fra Maria, sparket barnet til i hennes morsliv. Og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd og ropte med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er Frukten av ditt morsliv! Men hvorfor er dette gitt meg, at min Herres mor skulle komme til meg? For se, med det samme lyden av din hilsen lød i ørene mine, sparket barnet av glede i mitt morsliv. Salig er hun som trodde, for det som ble talt til henne av Herren skal bli fullført.» Maria sa: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser. For Han har sett til sin tjenestekvinnes ringe stand. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig. Han som er mektig, har gjort store ting for meg, og hellig er Hans navn. Hans miskunn er over dem som frykter Ham fra slekt til slekt. Han har vist styrke med sin arm. Han har spredd dem som har hovmodstanker i hjertet. Han har støtt ned de mektige fra sine troner, og opphøyet de små. Han har mettet de sultne med gode gaver, og de rike har Han sendt tomhendt bort. Han tok seg av sin tjener Israel, for å minne om sin miskunn, slik Han talte til våre fedre, til Abraham og til hans slekt for evig.»