Johannes’ evangelium 4:7-18

En kvinne fra Samaria kom da for å hente vann. Jesus sa til henne: «Gi Meg å drikke!» Disiplene Hans hadde nemlig gått inn i byen for å kjøpe mat. Den samaritanske kvinnen spør da: «Hvordan kan Du som er jøde, be om drikke fra meg, en samaritansk kvinne?» Jøder omgås nemlig ikke samaritanere. Jesus svarte henne: «Hvis du kjente Guds gave og visste hvem Han er som sier til deg: ‘Gi Meg å drikke’, da ville du ha bedt Ham, og Han skulle gitt deg levende vann.» Kvinnen sier til Ham: «Herre, Du har ikke noe å øse opp med, og brønnen er dyp. Hvor har Du så det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, slik hans sønner og buskapen hans også gjorde?» Jesus svarte og sa til henne: «Hver den som drikker av dette vannet, vil tørste igjen. Men hver den som drikker av det vannet som Jeg gir ham, skal aldri i evighet tørste. Det vannet Jeg gir ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» Kvinnen sa til Ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg slipper å tørste og heller ikke behøver å komme hit for å hente opp vann.» Jesus sier til henne: «Gå og rop på mannen din og kom tilbake hit!» Kvinnen svarte og sa: «Jeg har ingen mann.» Jesus sa til henne: «Du gjorde rett i å si: ‘Jeg har ingen mann.’ For du har hatt fem menn, og den du har nå, er ikke din mann. Der talte du sant.»