Johannes’ evangelium 18:15-27

Men Simon Peter fulgte etter Jesus, og det samme gjorde en annen disippel. Denne disippelen var kjent av øverstepresten og gikk sammen med Jesus inn på øversteprestens gårdsplass. Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk da ut og snakket med henne som passet døren, og førte Peter inn. Tjenestepiken som passet døren, sier da til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til Dette Mennesket?» Han svarte: «Det er jeg ikke.» Tjenerne og vaktene hadde tent en kullild, og de sto der og varmet seg, for det var kaldt. Peter sto sammen med dem og varmet seg. Øverstepresten spurte da Jesus om disiplene og læren Hans. Jesus svarte ham: «Jeg har talt åpent ut til verden. Jeg underviste stadig i synagogene og i tempelet, hvor jødene alltid møtes. Jeg har ikke talt i det skjulte. Hvorfor spør du Meg? Spør dem som har hørt Meg, hva Jeg sa til dem. Sannelig, de vet hva Jeg har sagt.» Da Han hadde sagt dette, slo en av vaktene som sto der, Jesus med håndflaten og sa: «Svarer Du øverstepresten på den måten?» Jesus svarte ham: «Hvis Jeg har talt ondt, så vitne da om det onde. Men hvis det er sant, hvorfor slår du Meg da?» Da sendte Annas Ham bundet til øverstepresten Kaifas. Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke også du en av disiplene Hans?» Han nektet på det og sa: «Det er jeg ikke!» En av tjenerne til øverstepresten, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier: «Så jeg deg ikke i hagen sammen med Ham?» Peter nektet igjen, og straks var det en hane som gol.