Seks dager før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som hadde vært død og som Han hadde vekket opp fra de døde.
Der lagde de et festmåltid for Ham. Marta vartet opp, mens Lasarus var en av dem som satt til bords med Ham.
Da tok Maria et pund svært kostbar olje av nardus, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Huset ble fylt av salveoljens duft.
Men en av disiplene Hans, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde Ham, sa:
«Hvorfor ble ikke denne velduftende salveoljen solgt for 300 denarer og pengene gitt til de fattige?»
Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han hadde pengekassen og tok stadig av det som ble lagt i den.
Men Jesus sa: «La henne være i fred! Hun har gjemt denne oljen til dagen for Min gravferd.
De fattige har dere alltid hos dere, men Meg har dere ikke alltid.»
Mange av jødene visste nå at Han var der. Og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som Han hadde vakt opp fra de døde.
Men øversteprestene besluttet å drepe Lasarus også,
for på grunn av ham gikk mange av jødene ut dit, og de trodde på Jesus.
Dagen etter var en stor folkemengde kommet til høytiden. Da de hørte at Jesus var på vei til Jerusalem,
tok de palmegrener og gikk ut for å møte Ham og ropte: Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Israels Konge!
Da Jesus hadde funnet et ungt esel, satte Han seg på det, slik det er skrevet:
Frykt ikke, Sions datter. Se, din Konge kommer, sittende på en eselfole.
Disiplene Hans forsto ikke alt dette til å begynne med. Men da Jesus var herliggjort, husket de at alt dette var skrevet om Ham, og at de hadde gjort dette for Ham.
Folkeskaren vitnet derfor om dette, de som hadde vært sammen med Ham da Han kalte Lasarus ut fra graven og reiste ham opp fra de døde.
Fordi de hørte at Han hadde gjort dette tegnet, gikk også folket Ham i møte.
Fariseerne sa da til hverandre: «Dere ser at dere ikke får utrettet noe. Se, all verden følger etter Ham!»
Blant dem som kom opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere.
De kom til Filip som var fra Betsaida i Galilea, og spurte: «Herre, vi vil se Jesus.»
Filip kom og fortalte dette til Andreas, og deretter sa Andreas og Filip det til Jesus.
Men Jesus svarte dem: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.
Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare alene igjen. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.
Den som elsker sitt liv, skal miste det, men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.
Hvis noen tjener Meg, må han følge Meg. Der Jeg er, skal også Min tjener være. Hvis noen tjener Meg, skal Min Far ære ham.
Nå er Min sjel forferdet, og hva skal Jeg si? Far, frels Meg fra denne time? Nei, nettopp derfor er Jeg kommet til denne time.
Far, herliggjør Ditt navn!» Da kom det en røst fra himmelen: «Jeg har allerede herliggjort det og skal igjen herliggjøre det.»
Folket som sto der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: «En engel har talt til Ham.»
Jesus svarte og sa: «Denne røsten kom ikke for Min skyld, men for deres skyld.
Nå felles dommen over denne verden. Nå blir denne verdens hersker kastet ut.
Og Jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle til Meg.»
Dette sa Han for å gi til kjenne med hvilken død Han skulle dø.
Folket svarte Ham: «Vi har hørt ut fra loven at Kristus forblir til evig tid. Hvordan kan Du da si: Menneskesønnen skal bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?»
Da sa Jesus til dem: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Vandre mens dere har lyset, så ikke mørket skal overvinne dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går.
Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Dette sa Jesus, og så dro Han bort og ble skjult for dem.
Men selv om Han hadde gjort så mange tegn foran øynene på dem, trodde de ikke på Ham,
for at profeten Jesajas ord skulle bli oppfylt, slik han har sagt: Herre, hvem trodde vårt budskap? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?
Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja sa også:
Han har forblindet deres øyne og forherdet deres hjerter, så de ikke skulle se med øynene og ikke forstå med hjertet og vende om, så Jeg kunne lege dem.
Alt dette sa Jesaja da han så Hans herlighet og talte om Ham.
Likevel var det mange, selv blant rådsherrene, som trodde på Ham. Men på grunn av fariseerne bekjente de Ham ikke, så de ikke skulle bli utstøtt fra synagogen.
For de elsket ære fra mennesker høyere enn ære fra Gud.
Men Jesus ropte: «Den som tror på Meg, tror ikke bare på Meg, men på Ham som sendte Meg.
Den som ser Meg, ser Ham som har sendt Meg.
Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på Meg, ikke skal bli i mørket.
Hvis noen hører Mine Ord og ikke tror, dømmer ikke Jeg ham. For Jeg kom ikke for å dømme verden, men for å frelse verden.
Den som forkaster Meg og ikke tar imot Mine Ord, har det som dømmer ham. Ordet Jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.
Jeg har ikke talt av Meg selv. Far som har sendt Meg, ga Meg bud om hva Jeg skulle si, og hva Jeg skulle tale.
Jeg vet at Hans bud er evig liv. Det som Jeg da taler, taler Jeg slik Far har sagt Meg.»
Bibelappen
Bibelappen for barn
