Johannes’ evangelium 11:32-57

Johannes’ evangelium 11:32-57 BGO

Da Maria kom dit hvor Jesus var og fikk se Ham, falt hun ned ved føttene Hans og sa: «Herre, hvis Du hadde vært her, hadde ikke min bror vært død.» Da Jesus så både henne og jødene som kom sammen med henne, gråte, ble Han opprørt i ånden og beveget. Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte Ham: «Herre, kom og se!» Jesus gråt. Da sa jødene: «Se hvor Han elsket ham!» Noen av dem sa: «Kunne ikke Denne som åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen slapp å dø?» Når Jesus kommer bort til graven, blir Han igjen opprørt i sitt indre. Graven var en hule, og en stein lå foran den. Jesus sier: «Ta bort steinen!» Marta, den avdødes søster, sier til Ham: «Herre, han stinker allerede, for det er jo den fjerde dagen.» Jesus sier til henne: «Sa Jeg deg ikke at hvis du tror, skal du få se Guds herlighet?» Da tok de steinen bort fra stedet der den døde lå. Jesus løftet blikket og sa: «Far, Jeg takker Deg for at Du har hørt Meg. Jeg vet at Du alltid hører Meg, men på grunn av alt folket som står rundt her, sa Jeg dette, for at de skal tro at det er Du som har sendt Meg.» Da Han hadde sagt alt dette, ropte Han med høy stemme: «Lasarus, kom ut hit!» Han som hadde vært død, kom ut, med liksvøp rundt hender og føtter. Ansiktet hans var inntullet i en svetteduk. Jesus sier til dem: «Løs ham og la ham gå!» Mange av de jødene som var kommet til Maria og som hadde sett det Jesus gjorde, kom da til tro på Ham. Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og fortalte om det Jesus hadde gjort. Da samlet øversteprestene og fariseerne Rådet og sa: «Hva skal vi gjøre? For Denne Mannen gjør mange tegn. Hvis vi lar Ham fortsette på denne måten, vil alle komme til tro på Ham, og romerne kommer til å ta fra oss både stedet og folket.» Men en av dem som var øversteprest det året, Kaifas, sa: «Dere forstår ingenting, og dere tenker heller ikke over at det er bedre for oss at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv. Men fordi han var øversteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for folket, ja, ikke bare for det folket, men også for at Han skulle samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra den dagen la de planer om å drepe Ham. Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst omkring blant jødene, men dro derfra til landet ved ørkenen, og en by som heter Efraim. Der var Han sammen med disiplene sine. Men jødenes påske var nær, og før påske dro mange fra landet opp til Jerusalem for å rense seg. De lette da etter Jesus, og snakket seg imellom mens de sto i tempelet: «Hva tror dere, kommer Han ikke til høytiden i det hele tatt?» Både øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at dersom noen visste hvor Han var, skulle han melde fra om det, så de kunne gripe Ham.

Gratis leseplaner og andakter relatert til Johannes’ evangelium 11:32-57