Alle hærførerne, Johanan, Kareahs sønn, og Jesanja, Hosjajas sønn, og hele folket, fra den minste til den største, gikk nå fram til
profeten Jeremia og sa til ham: «Vi ber deg, ta imot vår bønn om nåde fra deg og gå i forbønn for oss til Herren din Gud for hele denne rest av folket, siden vi fra å være mange bare er noen få igjen, som du kan se.
Be om at Herren din Gud vil fortelle oss hvilken vei vi skal gå, og hva vi må gjøre.»
Da sa profeten Jeremia til dem: «Jeg har hørt. Sannelig, jeg vil gå i forbønn til Herren deres Gud som dere ber om. Det skal bli slik at hvert ord som Herren svarer dere, skal jeg forkynne for dere. Jeg skal ikke holde et eneste ord tilbake for dere.»
Så sa de til Jeremia: «Herren skal være et sant og trofast vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør etter hvert ord Herren din Gud sender til oss ved deg.
Enten det er godt eller ondt, skal vi lyde røsten til Herren vår Gud, Ham vi sender deg til, for at det kan gå oss godt når vi lyder Herren vår Guds røst.»
Etter ti dager skjedde det at Herrens Ord kom til Jeremia.
Han kalte til seg Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham og hele folket, fra den minste til den største.
Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, Ham dere sendte meg til for å bære fram deres bønn om nåde for Hans ansikt:
‘Hvis dere fortsatt blir værende i dette landet, skal Jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned, og Jeg skal plante dere og ikke rykke dere opp. For Jeg angrer den onde ulykken Jeg har ført over dere.
Frykt ikke for kongen i Babel, ham dere er redde for. Frykt ikke for ham’, sier Herren, ‘for Jeg er med dere for å frelse dere og utfri dere fra hans hånd.
Jeg skal vise dere barmhjertighet, så han skal ha barmhjertighet med dere og la dere vende tilbake til deres eget land.