Abimelek, Jerubba’als sønn, dro så til sin mors brødre i Sikem. Han talte med dem og med hele slekten til sin morfars hus og sa:
«Si så alle mennene i Sikem hører det: Hva er best for dere, at alle Jerubba’als 70 sønner hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk at jeg er av deres eget kjøtt og bein.»
Mens alle mennene i Sikem hørte, talte hans mors brødre alle disse ordene til hans fordel. Deres hjerte ble vendt til å følge Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»
Så ga de ham 70 sjekel sølv fra tempelet til Ba’al-Berit. Pengene brukte Abimelek til å leie dårlige og frekke menn, og de fulgte ham.
Så dro han opp til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubba’als 70 sønner, 70 menn på én stein. Men Jotam, Jerubba’als yngste sønn, ble igjen fordi han hadde gjemt seg.
Alle mennene i Sikem samlet seg, og alle fra Bet-Millo, og de gikk ut og gjorde Abimelek til konge ved siden av terebintetreet ved den støtten som sto i Sikem.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han av sted og stilte seg på toppen av Garisimfjellet, og han løftet røsten og ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn fra Sikem! Så skal Gud høre på dere!
Det var en gang at trærne gikk ut for å salve en konge over seg. Og de sa til oliventreet: ‘Vær konge over oss!’
Men oliventreet sa til dem: ‘Skulle jeg la det bli slutt på oljen min, den som gir meg ære både for Gud og for mennesker, og gå av sted for å svaie over trærne?’
Så sa trærne til fikentreet: ‘Kom du og vær konge over oss!’
Men fikentreet sa til dem: ‘Skulle jeg la det bli slutt på min sødme og min gode frukt, og gå av sted for å svaie over trærne?’
Så sa trærne til vintreet: ‘Kom du og vær konge over oss!’
Men vintreet sa til dem: ‘Skulle jeg la det bli slutt på min most, den som gleder både Gud og mennesker, og gå av sted for å svaie over trærne?’
Da sa alle trærne til tornebusken: ‘Kom du og vær konge over oss!’
Og tornebusken sa til trærne: ‘Hvis dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og søk tilflukt i min skygge! Men hvis ikke, skal det gå ut ild fra tornebusken og fortære Libanons sedrer!’
Er det nå slik at dere handlet i sannhet og rettskaffenhet da dere gjorde Abimelek til konge? Har dere gjort vel mot Jerubba’al og hans hus, og gjengjeldt ham slik han fortjener?
Min far stred nemlig for dere og våget sitt liv, og han fridde dere ut fra Midjans hånd.
Men dere har reist dere opp mot min fars hus på denne dagen og drept hans sønner, 70 menn på én stein. Dere har gjort Abimelek, sønn av hans slavekvinne, til konge over mennene fra Sikem, fordi han er deres bror.
Hvis dere har gått fram i sannhet og rettskaffenhet mot Jerubba’al og hans hus på denne dagen, da skal dere glede dere over Abimelek og la ham også glede seg over dere.
Men hvis ikke, skal det gå ut ild fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og Bet-Millo. Og ild skal komme fra mennene i Sikem og fra Bet-Millo og fortære Abimelek!»
Så sprang Jotam bort og flyktet. Han dro opp til Be’er og bodde der, av frykt for sin bror Abimelek.