Jakobs Brev 3:1-12

Mine brødre, ikke mange av dere må bli lærere, for vi vet at vi skal få en enda strengere dom. For vi snubler alle i mange ting. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, som også er i stand til å holde hele kroppen i tømme. Se, vi legger bissel i hestenes munn for at de skal lyde oss, og vi styrer hele kroppen deres. Ja, selv store skip, som blir drevet av sterke vinder, blir styrt av et meget lite ror, dit styrmannen ønsker. Slik er også tungen et lite lem, men kan likevel tale store ord. Se hvor stor skog en liten ild tenner i brann! Også tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Tungen har slik plass blant våre lemmer at den smitter hele kroppen og setter naturens gang i brann. Selv settes den i brann av helvete. For enhver art av dyr og fugler og krypdyr og sjødyr kan temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur. Men ikke noe menneske kan temme tungen. Den er en ustyrlig ondskap, full av dødelig gift. Med den velsigner vi vår Gud og Far, og med den forbanner vi mennesker som er blitt til etter Guds bilde. Ut av samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Mine søsken, slik skal det ikke være. Gir vel en kilde både friskt og bittert vann fra samme oppkomme? Kan vel et fikentre, mine søsken, bære olivener eller et vintre bære fikener? Slik er det ingen kilde som gir både saltvann og ferskvann.

Gratis leseplaner og andakter relatert til Jakobs Brev 3:1-12