Hebreerbrevet 10:1-18

For loven, som bare har en skygge av de kommende goder og ikke selve tingenes egen skikkelse, kan aldri med disse samme ofrene, som de stadig ofrer år etter år, gjøre dem fullkomne som bærer dem fram. For ville de ikke da ha sluttet med å bære ofrene fram? For de som hadde del i denne tjenesten, og som én gang var renset, ville da ikke lenger ha synd på samvittigheten. Men i disse ofringene ligger det hvert år en påminnelse om synder. For det er ikke mulig at blodet av okser og bukker kan ta bort synder. Derfor, idet Han kommer inn i verden, sier Han: «Offer og gave ville Du ikke ha, men en kropp har Du forberedt for Meg. Brennoffer og syndoffer hadde Du ikke behag i. Da sa Jeg: Se, Jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om Meg – for å gjøre Din vilje, Gud.» Først sier Han: «Offer og gave, brennoffer og syndoffer, ville Du ikke ha, og Du hadde heller ikke behag i dem» – det som altså etter loven blir båret fram. Deretter sa Han: «Se, Jeg kommer for å gjøre Din vilje, Gud.» Han tar bort det første, så Han kan innsette det andre. Ved denne viljen er vi blitt helliget ved ofringen av Jesu Kristi kropp én gang for alle. Hver prest står daglig og gjør tjeneste, og bærer mange ganger fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. Men etter at Han hadde båret fram ett evig offer for synder, satte Denne Presten seg ved Guds høyre hånd. Fra da av venter Han inntil Hans fiender blir lagt som skammel under Hans føtter. For ved ett offer har Han for all evighet gjort dem fullkomne som blir helliget. Den Hellige Ånd vitner også om dette for oss. For etter at Han tidligere hadde sagt: «Dette er pakten Jeg vil opprette med dem etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge Mine lover i deres hjerter, og i deres sinn vil Jeg skrive dem.» Og: «Deres synder og deres lovbrudd skal Jeg aldri minnes mer.» Der det er tilgivelse for disse, behøves det ikke lenger noe offer for synd.