Første Mosebok 9:1-29

Gud velsignet Noah og hans sønner, og Han sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, og fyll opp jorden! Frykt og redsel for dere skal komme over hvert dyr på jorden, over hver fugl i luften, over alt som rører seg på jorden, og over alle fiskene i havet. De er gitt i deres hånd. Alt som rører seg og lever, skal være til mat for dere. Jeg har gitt dere alt dette, slik Jeg ga dere de grønne plantene. Men dere skal ikke ete kjøtt som har sin sjel i seg, det vil si sitt blod. Men sannelig, for deres eget blod som deres sjel er i, vil Jeg kreve gjengjeld. Fra hvert dyr vil Jeg kreve det, og fra hver menneskehånd. Fra hånden til hvert menneskes bror skal Jeg kreve regnskap for menneskets sjel: Den som utøser et menneskes blod, skal få sitt blod utøst av mennesker. For i Guds bilde formet Han mennesket. Og dere, dere skal være fruktbare og bli mange. Fyll opp jorden i stort antall, og formér dere på den.» Så talte Gud til Noah og hans sønner hos ham og sa: «Og Jeg, se, Jeg vil opprette Min pakt med dere og deres etterkommere, og med hver levende skapning hos dere, fuglene, feet og hvert villdyr på jorden hos dere, med alle som kom ut av arken, hvert dyr på jorden. Slik oppretter Jeg Min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjøtt bli utslettet ved en vannflom. Aldri mer skal en vannflom ødelegge jorden.» Gud sa: «Dette er tegnet på pakten Jeg oppretter mellom Meg og deg, og med hver levende skapning hos deg, for alle slekter i evighet: Jeg setter regnbuen Min i skyen, og den skal være til tegn på pakten mellom Meg og jorden. Og det skal skje; når Jeg samler skyer over jorden, skal regnbuen komme til syne i skyene. Da skal Jeg minnes Min pakt, som er opprettet mellom Meg og dere og hver levende sjel i alt kjøtt. Vannet skal aldri mer bli til en flom som utsletter alt kjøtt. Regnbuen skal være i skyen, og Jeg skal se på den for å minnes den evige pakten mellom Gud og hver levende sjel i alt kjøtt på jorden.» Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på pakten Jeg har opprettet mellom Meg og alt kjøtt på jorden.» Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Ham og Jafet. Ham var far til Kanaan. Disse tre var Noahs sønner, og fra disse ble hele jorden befolket. Noah begynte som bonde, og han plantet en vingård. Så drakk han av vinen og ble drukken, og han kledde seg naken i teltet sitt. Ham, far til Kanaan, så sin fars nakenhet, og han fortalte det til de to brødrene sine utenfor. Men Sem og Jafet tok et klesplagg, la det på begge skuldrene sine, og gikk baklengs inn og dekket sin fars nakenhet. Ansiktet deres var vendt bort, og de så ikke sin fars nakenhet. Da Noah våknet opp av rusen, fikk han vite hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham. Da sa han: «Forbannet være Kanaan! Slavenes slave skal han være for sine brødre.» Så sa han: «Lovet være Herren, Sems Gud, og må Kanaan være hans slave! Må Gud gjøre Jafet stor, og må han bo i Sems telt! Og må Kanaan være hans slave!» Noah levde i 350 år etter vannflommen. Alle Noahs dager ble 950 år, før han døde.