Da talte den øverste hovmesteren til Farao og sa: «I dag må jeg minne om mine synder.
En gang ble Farao vred på tjenerne sine og satte meg i forvaring i huset til øverstkommanderende for livvakten, både meg og den øverste bakeren.
En natt hadde vi begge en drøm, både han og jeg. Hver av oss hadde drømmer som hadde sin egen tydning.
Der sammen med oss var det en ung hebreer, en tjener hos øverstkommanderende for livvakten. Vi fortalte det til ham, og han tydet drømmene våre for oss. For hver av oss tydet han det som var meningen med drømmen.
Og slik han tydet den for oss, slik gikk det. Jeg ble gjeninnsatt i mitt embete, men den andre ble hengt.»
Da sendte Farao bud og kalte til seg Josef, og de skyndte seg og førte ham opp fra fangehullet. Han barberte seg, skiftet klær og kom til Farao.
Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt det er blitt sagt om deg at du kan forstå en drøm, slik at du kan tyde den.»
Da svarte Josef Farao: «Det ligger ikke i min makt; Gud skal svare Farao med fred.»
Da sa Farao til Josef: «Se, i drømmen sto jeg ved elvebredden.
Og se, sju kuer kom opp av elven, fete og fine. De beitet i sivet.
Og se, sju andre kuer kom opp etter dem, svake og veldig stygge og magre. Noe så stygt har jeg aldri sett i hele landet Egypt.
De magre og stygge kuene spiste opp de første sju, de fete kuene.
Etter at de hadde satt dem til livs, kunne ingen ha visst at de hadde satt dem til livs, for de var like stygge som de hadde vært til å begynne med. Så våknet jeg.
Og se, i drømmen så jeg også at sju aks kom opp på ett strå, fulle og gode.
Og se, sju aks, inntørket, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem.
De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Jeg fortalte dette til spåmennene, men det var ingen som kunne forklare det for meg.»
Da sa Josef til Farao: «Det er én og samme drøm Farao har hatt. Gud har forklart Farao hva Han kommer til å gjøre.
De sju gode kuene er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.
De sju magre og stygge kuene som kom etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene, som var svidd av østavinden, er sju år med hungersnød.
Dette er det jeg har talt til Farao. Gud har vist Farao hva Han kommer til å gjøre.
Se, sju år med stor overflod skal komme over hele landet Egypt.
Men etter dem skal det komme sju år med hungersnød, og all overfloden skal bli glemt i landet Egypt. Hungersnøden skal utarme landet.
Ingen vil minnes overfloden i landet, på grunn av hungersnøden som kommer etter, for den skal bli meget hard.
Drømmen ble gjentatt og kom to ganger for Farao fordi dette er fast besluttet av Gud, og Gud skal snart gjøre det.
La derfor Farao nå se seg ut en forstandig og vis mann, og sette ham over landet Egypt.
La Farao gjøre dette, og la ham utpeke tilsynsmenn over landet. Han skal kreve inn en femtedel av avkastningen i landet Egypt i de sju årene med overflod.
La dem samle all føde i disse gode årene som kommer, og lagre kornet under Faraos myndighet, og la dem ta vare på føden i byene.
Så skal matlageret være som forråd for landet i de sju årene med hungersnød som skal komme over landet Egypt. På den måten vil ikke landet bli lagt øde under hungersnøden.»
Bibelappen
Bibelappen for barn
