Galaterbrevet 1:13-24

For dere har hørt om min tidligere framferd i jødedommen, hvordan jeg til overmål forfulgte Guds menighet og forsøkte å utrydde den. I jødedommen gikk jeg langt utover det mange av de samtidige i mitt eget folk gjorde, for jeg var mye mer nidkjær for mine overleveringer fra fedrene enn dem. Men da det behaget Gud, Han som utvalgte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde, å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne Ham blant folkeslagene, da rådførte jeg meg ikke først med kjøtt og blod. Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg, men jeg reiste til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus. Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg ble hos ham i 15 dager. Men noen annen av apostlene så jeg ikke, bortsett fra Jakob, Herrens bror. Det jeg her skriver til dere, se, jeg vitner for Gud at jeg ikke lyver. Deretter dro jeg til bygdene i Syria og Kilikia. Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea, de menighetene som er i Kristus. De hadde bare hørt: «Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå den troen han en gang prøvde å utrydde.» Og de priste Gud for meg.