Efeserbrevet 4:17-32

Dette sier og vitner jeg altså i Herren, at dere ikke lenger skal vandre slik som de andre hedningfolk vandrer, de som lever etter sitt sinns tomhet. De er blitt formørket i sin forstand og er fremmede for livet i Gud på grunn av uvitenheten som er i dem, ved sitt hjertes forherdelse. Siden de ikke lenger har skamfølelse, har de gitt seg over til et utsvevende liv og til all slags urenhet med grådighet. Men dere har ikke lært å kjenne Kristus slik, så sant dere virkelig har hørt om Ham og er blitt opplært i Ham, slik sannheten er i Jesus, da må dere avlegge det som tilhører deres tidligere livsførsel, det gamle menneske, det som blir fordervet ved de forførende lyster, og bli fornyet i deres sinns ånd, og ikle dere dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet. Legg derfor bort løgnen, og hver av dere skal snakke sant med sin neste, for vi er hverandres lemmer. Blir dere sinte, så synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede, og gi heller ikke djevelen rom! Den som stjal, skal ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre det gode med hendene sine, så han kan ha noe å gi til dem som trenger hjelp. La ikke et eneste råttent ord komme ut fra deres munn, men bare ord som tjener til nødvendig oppbyggelse, for at ordene kan gi nåde til dem som hører på. Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Ham dere ble beseglet med til forløsningens dag. La all bitterhet, vrede, sinne, skrik og ond tale være langt fra dere, sammen med all ondskap. Vær gode mot hverandre, vær barmhjertige og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.