Apostlenes gjerninger 9:1-9

Saulus, som fremdeles fnyste av trusler og mord mot Herrens disipler, gikk da til øverstepresten og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at han, om han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne føre dem bundet til Jerusalem. Mens han var på denne reisen og nærmet seg Damaskus, skinte plutselig et lys fra Himmelen rundt ham. Da falt han til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?» Han svarte: «Hvem er Du, Herre?» Da sa Herren: «Jeg er Jesus, Han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot broddene.» Så sa han skjelvende og forundret: «Herre, hva vil Du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, og det skal bli fortalt deg hva du må gjøre.» Mennene som reiste sammen med ham ble stående målløse, for de hørte en stemme, men så ingen. Da reiste Saulus seg opp fra bakken, og da øynene hans ble åpnet, så han ingen. De tok ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus. I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.