Apostlenes gjerninger 7:44-60

Vitnesbyrdets telt var hos våre fedre i ørkenen, slik Gud hadde bestemt. Han hadde pålagt Moses å lage det etter det forbildet som han hadde sett. Dette mottok våre fedre i sin tid som arv; sammen med Josva førte de det også inn i det landet som var tatt i eie av folkeslagene, dem som Gud drev ut for våre fedres ansikt i tiden fram til Davids dager, David som fant nåde for Gud og ba om å finne et bosted for Jakobs Gud. Det var Salomo som bygde et hus for Ham. Men Den Høyeste bor ikke i templer lagd med hender, slik profeten sier: «Himmelen er Min trone, og jorden er Min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for Meg? sier Herren, eller hvor er Mitt hvilested? Har ikke Min hånd gjort alt dette?» Dere som er så stivnakket og uomskåret både på hjerte og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot. Slik deres fedre gjorde, gjør dere også. Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? De drepte dem som på forhånd forkynte om Den Rettferdiges komme. Dere ble nå de som forrådte Ham og ble Hans drapsmenn, dere som har mottatt loven ved englers anvisning og ikke har holdt den.» Da de hørte dette, stakk det dem dypt i hjertet, og de skar tenner mot ham. Men han skuet opp mot Himmelen, fylt av Den Hellige Ånd. Han så Guds herlighet og Jesus som sto ved Guds høyre hånd, og sa: «Se! Jeg ser Himmelen åpnet og Menneskesønnen stående ved Guds høyre hånd!» Da ropte de høyt, holdt seg for ørene og sprang mot ham alle som én. De drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. De steinet Stefanus mens han påkalte Gud og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd!» Så knelte han ned og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.