Apostlenes gjerninger 4:15-31

Etter at de hadde bedt dem om å gå ut fra rådssalen, samtalte de seg imellom. Og de sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For at et åpenbart tegn er blitt gjort ved dem, er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det. Men for at dette ikke skal spre seg videre ut blant folket, la oss nå true dem alvorlig så de fra nå av ikke taler mer til noe menneske i dette Navnet.» Så kalte de på dem og befalte at de slett ikke skulle tale eller undervise i Jesu navn. Men Peter og Johannes svarte dem: «Om det er rett overfor Gud å lyde dere mer enn Gud, kan dere selv dømme om. For vi kan ikke annet enn å tale om det som vi har sett og hørt.» Så truet de dem enda mer og lot dem gå. De fant ingen utvei til å straffe dem, på grunn av folket, siden alle æret Gud for det som hadde skjedd. For den mannen dette helbredelsestegnet var blitt utført på, var over 40 år gammel. Da de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem. Da de hørte dette, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: «Herre, Du er Gud som har gjort Himmelen og jorden og havet og alt det som er i dem, Du som ved Din tjener Davids munn har sagt: «Hvorfor raste folkeslagene, og hvorfor planla folkene tomme ting? Jordens konger stilte seg opp, og fyrstene samlet seg sammen mot Herren og mot Hans Kristus.» For i sannhet, de samlet seg mot Din Hellige Tjener Jesus, Ham Du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningfolk og Israels folk, for å gjøre det Din hånd og Ditt råd på forhånd hadde bestemt skulle skje. Nå, Herre, legg merke til truslene deres og gi Dine tjenere å tale Ditt ord med all frimodighet, idet Du rekker ut Din hånd til å helbrede, og at tegn og under skjer ved Din hellige tjener Jesu navn.» Da de hadde bedt skalv stedet hvor de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds Ord med frimodighet.