Apostlenes gjerninger 20:13-38

Apostlenes gjerninger 20:13-38 BGO

Så dro vi i forveien til skipet og seilte til Assos. Der skulle vi ta Paulus om bord, for det hadde han gitt beskjed om. Selv ønsket han å gå til fots. Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene. Vi seilte derfra, og dagen etter havnet vi rett utenfor Kios. Den følgende dagen seilte vi innom Samos og lå over i Trogyllion. Neste dag kom vi til Miletos. Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, slik at han ikke trengte å bruke tid i Asia. Han skyndte seg, for om mulig å være i Jerusalem på pinsedagen. Fra Miletos sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste. Da de var kommet til ham, sa han til dem: «Dere vet hvordan jeg hele tiden har levd blant dere fra den første dagen jeg kom til Asia, at jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som møtte meg ved jødenes onde planer. Dere vet også hvordan jeg ikke holdt tilbake noe av det som kunne være til hjelp, men forkynte det for dere og underviste dere offentlig og fra hus til hus. Jeg vitnet både for jøder og grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus. Og se, nå drar jeg bundet av Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der. Jeg vet bare at Den Hellige Ånd vitner i hver by og sier at lenker og trengsler venter meg. Men ikke noe av dette er avgjørende for meg. Heller ikke har jeg livet kjært for egen del, bare jeg med glede får fullføre mitt løp og den tjeneste jeg mottok fra Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium. Og se, nå vet jeg at ingen av dere jeg har gått omkring blant og forkynt Guds rike for, skal se ansiktet mitt mer. Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er uskyldig i alles blod. For jeg har ikke holdt noe tilbake, men forkynt dere hele Guds råd. Derfor, gi akt på dere selv og på hele den flokk som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som Han kjøpte med sitt eget blod. For dette vet jeg: Etter min bortgang skal glupske ulver komme inn blant dere, og de vil ikke spare flokken. Også blant dere selv skal det stå fram menn som fører falsk tale for å dra disiplene etter seg. Vær derfor våkne, og husk at i tre år holdt jeg ikke opp med å advare hver enkelt med tårer natt og dag. Så nå, brødre, overgir jeg dere til Gud og Hans nådes ord, som er i stand til å oppbygge dere og gi dere arv blant alle dem som er helliget. Jeg har ikke traktet etter sølv eller gull eller klær fra noen. Ja, dere vet selv at disse hendene har sørget både for mitt behov og for det behov de hadde som var med meg. Ved å arbeide slik har jeg på alle måter vist dere at dere må støtte de svake. Husk Herren Jesu Ord, at Han sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’» Da han hadde sagt dette, knelte han og ba sammen med dem alle. Alle gråt åpenlyst, og de falt Paulus om halsen og kysset ham. Mest av alt sørget de over de ord han hadde talt, at de aldri mer skulle få se ansiktet hans. Og de fulgte ham til skipet.