Gi oss bare mer rom! Vi har ikke gjort urett mot noen eller ødelagt eller bedratt noen.
Jeg sier ikke dette for å dømme dere, for jeg har allerede sagt at dere er i våre hjerter, slik at vi kan både dø og leve sammen.
Min tillit til dere er stor, min ros av dere er også stor. Jeg har fått rikelig trøst; jeg er overlykkelig midt i all vår trengsel.
For heller ikke da vi kom til Makedonia, hadde vårt sinn noen ro, men vi ble plaget fra alle kanter. Utenfor oss var det stridigheter, i vårt indre var det frykt.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom,
ikke bare ved at han kom, men også ved den trøst han hadde blitt trøstet med hos dere. Han fortalte oss om den inderlige lengselen dere har, deres nød og deres iver for meg. Det gjorde at jeg gledet meg enda mer.
For selv om jeg gjorde dere sorgfulle med brevet mitt, angrer jeg ikke på det, selv om jeg først gjorde det. For jeg ser jo at det samme brevet gjorde dere sorgfulle, selv om det bare var for en kort tid.
Nå gleder jeg meg, ikke over at dere ble sorgfulle, men over at dere ble sorgfulle til omvendelse. Dere ble sorgfulle slik Gud ville, for at dere ikke skulle lide noe tap på grunn av oss.
For den sorg som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse, og det vil en ikke angre på. Men verdens sorg fører til død.
For se hva nettopp dette førte til, at dere ble sorgfulle etter Guds vilje. Det ble skapt et stort alvor hos dere, ja forsvar, harme, frykt, lengsel, iver, ja straff! I alle ting beviste dere at dere var rene i denne saken.
Bibelappen
Bibelappen for barn
