Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams slekt? Det er jeg også.
Er de Kristi tjenere? Jeg taler som en dåre – jeg er det enda mer, i mer strev, under langt flere piskeslag, oftere i fengsel, ofte i dødsfare.
Av jødene fikk jeg fem ganger de 40 piskeslag på ett nær.
Tre ganger ble jeg hudstrøket. En gang ble jeg steinet. Tre ganger led jeg skipbrudd. En natt og en dag har jeg vært i dypet.
Jeg har ofte vært på reiser, i farer på elver, i farer blant røvere, i farer blant mine egne landsmenn, i farer blant folkeslagene, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre,
i utmattelse og strev, ofte i søvnløshet, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
Utenom alt det andre har jeg det som ligger på meg daglig, nemlig omsorgen for alle menighetene.
Hvem er svak, uten at jeg også blir svak? Hvem føres til fall, uten at det brenner i meg?
Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min skrøpelighet.
Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, Han som er velsignet i all evighet, vet at jeg ikke lyver.
Landshøvdingen i Damaskus, som sto under kong Aretas, voktet damaskernes by med en vaktavdeling for å ta meg til fange.
Men jeg ble firt ned i en kurv gjennom en luke i bymuren og slapp unna hendene hans.