Andre Krønikebok 24:17-27

Etter Jojadas død kom Judas høvdinger og bøyde seg for kongen. Kongen hørte på dem. Derfor forlot de Herren, sine fedres Guds, hus, og de tilba Asjerapæler og avguder. Det kom vrede over Juda og Jerusalem fordi de hadde ført skyld over seg. Likevel sendte Han profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren. De vitnet mot dem, men de ville ikke høre. Da kom Guds Ånd over Sakarja, presten Jojadas sønn, som sto fram for folket. Han sa til dem: «Så sier Gud: ‘Hvorfor bryter dere Herrens bud? Slik kan det ikke gå dere godt. Fordi dere har forlatt Herren, forlater også Han dere.’» Men de sammensverget seg mot ham, og på befaling fra kongen steinet de ham i forgården til Herrens hus. For kong Joasj husket ikke på den miskunnheten hans far Jojada hadde vist ham, men drepte hans sønn. Idet han døde, sa han: «Må Herren se dette og gjengjelde det!» Om våren det samme året skjedde det at hæren fra Aram kom opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle folkets ledere fra folket, og de sendte hele byttet sitt til kongen i Damaskus. Arameernes hær kom bare med en liten flokk menn. Men Herren overga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. De hadde nå fullført dommen over Joasj. Da de hadde trukket seg tilbake fra ham – for de etterlot ham alvorlig såret – sammensverget hans egne tjenere seg mot ham på grunn av blodet fra sønnene til presten Jojada, og de drepte ham på sengen hans. Slik døde han. De begravde ham i Davids by, men de begravde ham ikke i kongegravene. Dette er dem som sammensverget seg mot ham: Sabad, ammonittkvinnen Sjimats sønn, og Josabad, moabittkvinnen Sjimrits sønn. Om hans sønner, de mange profetordene mot ham og hvordan han satte Guds hus i stand, se, dette er nedskrevet i historieverket i kongebøkene. Deretter ble hans sønn Amasja konge etter ham.