Så sto de tidlig opp neste morgen og gikk ut i Tekoaørkenen. Da de dro ut, sto Josjafat fram og sa: «Hør på meg, Juda og dere som bor i Jerusalem: Tro på Herren deres Gud, så skal dere være trygge. Tro på Hans profeter, så skal dere ha framgang.»
Da han hadde rådført seg med folket, utnevnte han dem som skulle synge for Herren, og dem som skulle love Hellighetens skjønnhet mens de gikk ut foran hæren. De sa: «Pris Herren, for Hans miskunnhet varer evig.»
Da de begynte å synge og love, satte Herren ut et bakhold mot folket fra Ammon, Moab og Se’irfjellet, dem som var kommet imot Juda. Og de ble slått.
For folket fra Ammon og Moab sto opp mot dem som bodde ved Se’irfjellet, og slo dem ned og utryddet dem fullstendig. Da de hadde gjort ende på dem som bodde ved Se’ir, satte de i gang med å utrydde hverandre.
Da Juda kom til stedet med utsikt over ørkenen, så de i retning av folkemengden. Og se, der lå de døde kroppene deres, falne på jorden. Ingen hadde sluppet unna.
Da Josjafat og folket hans kom dit for å ta med seg byttet, fant de en stor mengde verdifulle gjenstander blant de døde. Der var det også kostbare smykker som de tok til seg selv, mye mer enn de kunne bære med seg. I tre dager samlet de på byttet fordi det var så mye.
På den fjerde dagen samlet de seg i Lovprisningsdalen, for der lovpriste de Herren. Derfor ble dette stedet kalt Lovprisningsdalen, som det heter til denne dag.
Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, med Josjafat som sitt overhode, for å dra til Jerusalem med glede. For Herren hadde latt dem glede seg over sine fiender.
Så kom de til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter, og de kom til Herrens hus.
Frykt for Gud kom over alle kongerikene i disse landene da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.
Deretter var det ro i Josjafats kongedømme, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Bibelappen
Bibelappen for barn
