Første Samuelsbok 3:1-11

Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. Herrens Ord var sjeldent i de dager. Åpenbaringssyner var det lite av. Da skjedde det. En dag Eli lå på sin vante plass – øynene hans var begynt å bli så svake at han ikke kunne se, og Guds lampe hadde ennå ikke sloknet – og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark sto, da ropte Herren på Samuel. Og han svarte: «Her er jeg!» Så sprang han inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Men han sa: «Jeg ropte ikke. Gå tilbake og legg deg igjen!» Og han gikk og la seg. Da ropte Herren enda en gang: «Samuel!» Da sto Samuel opp, gikk inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Men han sa: «Jeg ropte ikke, min sønn. Gå tilbake og legg deg igjen!» Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens Ord var ennå ikke åpenbart for ham. Igjen ropte Herren på Samuel, tredje gang. Han sto opp, gikk inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Endelig forsto Eli at det var Herren som hadde ropt på gutten. Derfor sa Eli til Samuel: «Gå og legg deg! Slik skal det skje: Hvis Han roper på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre; Din tjener hører.» Så gikk Samuel og la seg der han pleide å ligge. Herren kom, stilte seg opp og ropte på samme måte: «Samuel! Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, Din tjener hører.» Da sa Herren til Samuel: «Se, Jeg vil gjøre en gjerning i Israel som skal få det til å ringe i ørene på alle som hører det.