Dere elskede, jeg formaner dere som fremmede og utlendinger til å avstå fra de kjødelige lyster som fører krig mot sjelen.
La deres ferd blant folkeslagene være god, så de, når de baktaler dere og sier at dere gjør ondt, kan se de gode gjerningene deres og prise Gud på den dagen Han kommer.
Derfor skal dere underordne dere all menneskelig ordning for Herrens skyld, enten det er kongen som den øverste,
eller landshøvdinger, som er sendt ut av ham til straff for dem som gjør ondt, men til ros for dem som gjør godt.
For det er Guds vilje at dere ved å gjøre godt skal bringe uforstandige menneskers uvitenhet til taushet.
Dere er frie. Men bruk bare ikke friheten til å dekke over ondskapen, men bruk den som Guds tjenere.
Vis alle ære! Elsk brodersamfunnet! Frykt Gud! Vis kongen ære!
Dere tjenere, vær deres herrer underordnet med all frykt, ikke bare de gode og milde, men også de strenge.
For dette er prisverdig, hvis noen på grunn av sin samvittighet overfor Gud holder ut i smerte når en lider urettferdig.
For hvilken ros har dere om dere er tålmodige når dere blir straffet fordi dere har syndet? Men om dere er tålmodige når dere gjør godt og likevel må lide, er det prisverdig for Gud.
For til dette ble dere kalt, fordi Kristus også led for oss og etterlot oss et eksempel, for at dere skulle følge i Hans fotspor:
Han gjorde ingen synd, og det ble heller ikke funnet svik i Hans munn.
Da Han ble hånet, hånte Han ikke igjen. Da Han led, truet Han ikke, men overlot seg selv til Ham som dømmer rettferdig,
Han som selv bar våre synder på sin egen kropp opp på treet, for at vi, døde fra syndene, skulle leve for rettferdigheten – ved Hans sår ble dere legt.
For dere var lik sauer som hadde forvillet seg, men nå har dere vendt tilbake til Ham som er Hyrde og Tilsynsmann for deres sjeler.