Da ble han redd, han brøt opp og sprang for livet. Han dro til Be’er-Sjeba, som tilhører Juda, og lot tjeneren sin bli der.
Men selv dro han en dagsreise ut i ødemarken, og da han kom ut dit, satte han seg under en gyvelbusk. Han ba om at han måtte dø og sa: «Det er nok! Ta nå mitt liv, Herre, for jeg er ikke bedre enn mine fedre!»
Mens han lå og sov under en gyvelbusk, var det plutselig en engel som rørte ved ham og sa til ham: «Stå opp og spis!»
Han så etter, og se, der ved hodet hans lå det en kake stekt på varme steiner, og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
Herrens engel kom tilbake for andre gang, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.»
Han sto opp, spiste og drakk, og styrket ved denne maten gikk han i 40 dager og 40 netter helt til Guds fjell Horeb.
Der gikk han inn i hulen og var på det stedet natten over. Og se, Herrens Ord kom til ham, og Han sa: «Hvorfor er du her, Elia?»
Da sa han: «Jeg har vært meget nidkjær for Herren, Hærskarenes Gud. For Israels barn har sviktet Din pakt, revet ned altrene Dine og drept profetene Dine med sverdet. Jeg er alene igjen, og de prøver å ta mitt liv.»
Så sa Han: «Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt!» Og se, Herren gikk forbi, og en stormvind, stor og kraftig, rev fjellene i stykker og knuste klippene for Herrens ansikt, men Herren var ikke i stormvinden. Etter stormvinden kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom en svak, hviskende røst.
Bible App
Bible App for Kids
