Første Kongebok 11:1-13

Men foruten Faraos datter elsket kong Salomo mange fremmede kvinner: kvinner fra moabittene, ammonittene, edomittene, sidonierne og hetittene. Det var kvinner fra de hedningfolkene som Herren hadde talt om på denne måten for Israels barn: «Dere skal ikke inngå ekteskap med dem, og heller ikke de med dere. Sannelig, de vil bare vende deres hjerte til sine avguder.» Salomo holdt seg til dem i kjærlighet. Han hadde 700 koner som var fyrstinner, og 300 medhustruer. Hans koner forvendte hans hjerte. For da Salomo ble gammel, skjedde det at hans koner vendte hans hjerte bort til å følge andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med Herren hans Gud, slik hans far Davids hjerte hadde vært. For Salomo fulgte Astarte, sidoniernes gudinne, og Milkom, ammonittenes avskyelige avgud. Salomo gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og han fulgte ikke Herren helt og fullt, slik hans far David hadde gjort. Så bygde Salomo en offerhaug for Kamosj, Moabs avskyelige avgud, på berget øst for Jerusalem, og for Molok, Ammonfolkets avskyelige avgud. Han gjorde det samme for alle de fremmede konene sine, som brente røkelse og ofret til sine guder. Da ble Herren vred på Salomo, fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, Han som hadde vist seg for ham to ganger. Han hadde gitt ham et bud om dette, og sagt at han ikke skulle følge andre guder. Men han holdt seg ikke etter Herrens bud. Derfor sa Herren til Salomo: «Fordi du har gjort dette, og du ikke har holdt Min pakt og Mine lover som Jeg bød deg, skal Jeg sannelig rive kongedømmet fra deg og gi det til din tjener. Men for din far Davids skyld skal Jeg ikke gjøre det i din levetid. Jeg river det ut av din sønns hånd. Men Jeg skal ikke rive hele kongedømmet bort. Jeg skal gi din sønn én stamme, for Min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen Jeg har utvalgt.»