Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli. Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd - han var jo snart hundre år - og på at Saras morsliv var utdødd. Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han ga Gud ære. Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre.
Les Romerne 4
Hør på Romerne 4
Del
Sammenlign alle versjoner: Romerne 4:18-21
Lagre vers, les offline, se undervisningsklipp og mer!
Hjem
Bibel
Leseplaner
Videoer