Salmene 108:1-13

En sang. En salme av David. Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise. Ja, det skal min ære. Våkn opp, harpe og sitar! Jeg vil vekke morgenrøden. Jeg vil prise deg blant folkene, Herre. Jeg vil lovsynge deg blant folkeslagene. For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene når din trofasthet. Vis deg høy over himmelen, Gud! Vis din herlighet over all jorden! Hjelp med din høyre hånd og bønnhør oss, for at de du elsker må bli frelst. Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil fryde meg, jeg vil skifte ut Sikem og måle opp Sukkots dal. Meg tilhører Gilead, og meg tilhører Manasse, Efra’im er vern for mitt hode, og Juda er min herskerstav. Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko. Jeg roper høyt i triumf over Filisterland. Hvem vil føre meg til den faste byen? Hvem leder meg inn til Edom? Er det ikke du, Gud - du som forkastet oss, og ikke dro ut med våre hærer? Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er forgjeves!