4 Mosebok 20:1-13

I den første måneden kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin. Og folket ble noen tid i Kadesj. Der døde Mirjam, og der ble hun begravet. Men folket hadde ikke vann. Da samlet de seg mot Moses og Aron. Og folket trettet med Moses og sa: Å, om vi var omkommet den gang brødrene våre omkom for Herrens åsyn! Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi må dø her, både vi og buskapen vår? Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi er kommet til dette onde stedet, hvor det verken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke? Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og de falt på sitt ansikt. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for dem. Og Herren talte til Moses og sa: Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror. Og dere skal tale til klippen midt for deres øyne, så skal den gi vann fra seg. Slik skal du la vannet strømme ut fra klippen for dem og gi både folket og buskapen å drikke. Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, slik som Herren hadde befalt ham. Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nå, dere opprørere! Mon vi kan la vann strømme fram for dere av denne klippen? Så løftet Moses hånden og slo to ganger på klippen med staven. Da strømmet det mye vann ut, så både folket og buskapen fikk drikke. Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke helliget meg for Israels barns øyne, derfor skal dere ikke føre dette folk inn i det landet jeg har gitt dem. Dette var Meribas vann, hvor Israels barn trettet med Herren, og han helliget seg på dem.